Jula har fanget oss i år igjen. Hvertfall julas mas. Vet det kan høres klisje ut «Åhh, jula blir bare mer og mer mas», men for meg handler det om at jula har blitt en trist tid. Brutte familieforhold, gavemas og overfylte kjøleskap. Jeg gleder meg ikke noe spesielt til jula. Og ikke nok med det: Som journalist Øyvind Woie skriver i dagens VL: «Med et stod kringkastingssjef Bernander foran oss og sa: Frykt ikke. Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede som vil favne hele folket. I dag er det født dere en konfesjonsfri julekalender». Det er trist.
Og det med den geita: gå inn på www.gaversomforandrerverden.no. Der kan man kjøpe julegaver til hverandre. Så er det de som faktisk trenger det mest som får SELVE gaven. Altså de som ikke har mat, rent vann (som vi forøvrig sløser med uten å tenke over det en gang) og de fattige. Hvis det er noen som leser dette innlegget – som hadde tenkt å kjøpe gave til oss (og som lurer på hva vi ønsker oss) - så er det altså en geit eller noen kyllinger eller noe annet fra Kirkens Nødhjelps gavesekk. Det er litt kvalmende at vi nordmenn vrir oss i oppfinnsomhet hvert eneste år for vi bare måå jo finne ut hva VI ønsker OSS! Hva VI trenger! Noe kan vi da bytte ut....hmm, TVn, kameraet, Playstationen....
Vel, jeg får bare si til deg, Jesus (jeg regner med at du leser denne bloggen): Du er Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. For meg er det den eneste grunnen til å feire jula.
V
